hits

Min historie med barnevernet!

Jeg så en dokumentar i dag om ei som opplevde mye vold i hjemmet da hun var liten og barnevernet var der ikke som de skulle ha vært og det fikk meg til å tenke på alle de som har fortalt meg sine opplevelser med barnevernet,som desverre ikke har vært solskinns historier.faktisk hadde det vokst seg et stort hat mot barnevernet til enkelte og de mistet troen på barnevernet.noen av de sa til meg at:du vet jo hvordan det er,fordi du har hatt noe med barnevernet å gjøre,for jeg har jo vært i fosterhjem.jeg har hatt noe med barnevernet å gjøre,men jeg kjente meg aldri igjen i disse historiene som alle andre kom med.jeg opplevde barnevernet som en trygghet og som noen som skulle hjelpe hele familien å få det best mulig.jeg følte de var der for at jeg skulle ha det best mulig.er min solskinns historie unik?

jeg vokste opp med verdens beste mor,men desverre var trangen til rus så sterk at hun ikke klarte å være der alltid nok.jeg har aldri klandret henne.hun var syk.hun innså selv at hun trengte hjelp og barnevernet kom inn i bilde og jeg som 4åring ble plassert i fosterhjem.jeg er nå i dag svært takknemlig for at barnevernet finnes,for i enkelte andre land finnes ikke en slik ordning og barna ender opp uten trygge rammer rundt seg.jeg var også heldig at jeg gjennom hele min oppvekst hadde kontakt med min biologiske familie.jeg feiret jul og bursdager med mamma.vi var på ferier sammen.en helg i måneden var jeg hos henne og en helg i måneden var jeg hos mormor og morfar og det opplevde jeg alltid som noe positivt.det var masse samvær og det var et øyeblikk der barnevernet spurte mine besteforeldre om de ville bli mine foreldre,men de følte de var for gamle for det rett å slett.barnevernet prøvde å legge alt til rette for at jeg skulle få det best mulig.

jeg kom til verdens beste foster familie og nå i dag kan jeg ikke tenke det annerledes og som jeg pleier nå å si er at jeg har to mødre og tre fedre,og føler meg veldig beriket og heldig der,selv om det kanskje noen ganger har vært vanskelig å forholde seg til alle.jeg hørte mange historier der mange opplevde barnevernet som noe negativt,og jeg ble så lei meg på deres vegne og begynte faktisk å lure på om jeg var bare en solskinns historie.at det var bare meg som var heldig.var ikke barnevernet så snill som jeg følte det? hvorfor var folk så sinte for barnevernet og hvorfor opplevde ikke andre det fine jeg opplevde?

jeg er veldig personlig nå,men føler det er viktig at jeg kanskje kommer med min historie også.jeg ønsker at alle skal oppleve den gode opplevelsen jeg opplevde med barnevernet.jeg så aldri på de som en trussel.jeg følte de var der for meg og mitt beste.jeg følte heller aldri at de prøvde å ta min familie fra meg,for jeg har jo alltid fått ha kontakt og nå idag har jo jeg og mamma god kontakt og har det veldig bra sammen.

2 kommentarer

Jasper

09.11.2018 kl.23:40

Hva du får fra barnevern synes å stole mye på hvilket lokalkontor du er i kontakt med.

Det er noen sprø skandaleveranser og noen blogger ...

Min forståelse er at et av de største problemene er at noen barn bare blir ikke hørt. Barnevernsarbeider antar de nå hva som er best for barnet, noen ganger tror de det er et fosterhjem med barnet som gråter for å dra hjem.

Den typiske historien utvikler seg på en måte som fosterforeldre mistenker noe forferdelig i fortiden, og da er de egentlig ikke åpne for å høre disse gråtene heller.

Deretter er besøkene utmattende fordi det er veldig veldig vanskelig å si farvel etter noen timer til de virkelige foreldrene i noen måneder.

Deretter tolker fosterforeldre (ofte potensielle adoptere) og barnesynet i fellesskap det som besøker ikke er i aller beste for barnet.

Vi har ikke snakket om økonomiske interesser i bakgrunnen, inkludert finansiering av barns velferd i kommunen eller staten, samt interessene til de private aktørene.

Jeg tror det er behov for langt bedre kvalitetskontroll på nasjonalt nivå, samt strengere juridiske vurderinger i domstolene, å høre barnet i en domstol innen noen få dager av dommere i tingsretten etter noen tvangsintervensjon, selv uten noen anke .

Jeg er glad for å lese om din suksesshistorie, som jeg er dypt rørt av historiene når barna gråter for hjemmet ikke blir hørt.

Sannsynligvis er det ikke riktig å generalisere. Noen lokale kontorer for barnevern gjør det veldig bra, og noen gjør fryktelig. Hovedproblemet på nasjonalt nivå er at ingen i kraft ser ut til å være veldig interessert i ansvaret for lokale kontorer som gjør det forferdelig.

lillyshelseblogg

14.11.2018 kl.09:01

Jasper: man får bare høre de historiene der ute synes jeg der barnevernet gjør en dårlig jobb og der barna har det vondt.så jeg føler det er viktig å komme med min historie også.for selv om barnevernet skulle kanskje gjort en del endringer ,så vil jeg ikke at folk skal bli redd for barnevernet.jeg er evig takknemlig for all hjelpen jeg fikk og ønsker at barnevernet skal hjelpe noen andre som trenger det like mye som jeg trengte.

Skriv en ny kommentar