hits

Angst for å bli gravid!

Nå skal jeg snakke om ting jeg ikke pleier å snakke om.man har alltid lært at man skal tie om ting.jeg leste en artikkel for ikke så lenge siden og der sto det blant annet at man bør virkelig tenke seg igjennom det man legger ut på nett.er det greit at det du la ut havner på forsiden av vg? for ja det du skriver kan komme ut.å søker du jobb kan sjefen din google deg å finne ut noe som gjør det vanskeligere for deg å få jobb,men jeg står for det jeg skriver for,og mener bestemt at om jeg ikke får en jobb fordi jeg er ærlig om at jeg har hatt og sliter enda litt med psykiske problemer? hvorfor skjemmes over noe veldig mange sliter med?problemene blir større om man tier mener nå jeg.psykiske problemer har eksistert iall sin tid,men feks på mormors tid skulle man ikke snakke om ting,som hun sa selv skulle man bare ta seg litt sammen når ting var ille.husker hun pleide å unngå å si enkelte ting og hun holdt igjen tårer som ville ut.hun kjempet hele tiden imot.det ble ikke bedre av dette.hvorfor er man så redd for psykiske problemer? men kan jo også være at når man åpner seg opp for en person,blir personen redd og ikke vite hva man skal si tilbake.trenger man egentlig å si så mye da.

Men over til det jeg skulle snakke om idag.jeg har isvært lang tid sleti med fødsels angst og jeg skal ikke føde en gang.jeg har hatt så angst for alt som har med graviditet og fødsel å gjøre at jeg har fått innbilt svangerskap.jeg fikk ikke mensen som jeg skulle,oppblåst mage og små kvalm osv.jeg vet ikke helt hvorfor jeg kjenner at magen knyter seg med en gang det er snakk om graviditet og fødsel,men jeg synes det høres så skummelt ut.følelsen av å miste kontroll.denne angsten er så stor at jeg er redd jeg ikke skal klare å få mine egne barn.jeg har alltid likt barn og nå har jeg endelig funnet mannen som det hadde vært perfekt å få en familie med,men jeg tør ikke.angsten er for stor,så er veldig glad jeg slipper å ta stilling til dette enda for han er ikke klar for å få noe familie.men må man ha en familie for å bli lykkelig i livet eller kan man lykkes uten barn å?

leste her om dagen om ei som var 23år eller noe i den duren og hun allerede da hadde bestemt seg for at hun ikke skulle ha barn og hun steriliserte seg og hun fikk masse negative kommentarer for dette i ettertid og hun fikk høre at hun var egoist som tok vekk muligheten for egne barn,men er det ikke også en egoistisk ting det å få barn å da? det er liksom det at det forventer av samfunnet at du skal ønske deg en stor familie,men saken er den at jeg har aldri sett for meg en stor familie og ikke har jeg hatt råd til det heller.jeg vil jo at barna isåfall ikke skal mangle noe.fikk høre at bare barnehage koster 3000imåneden og det har ikke jeg råd til.jeg leste om ei som var uføre og hadde 5barn og nav skulle kutte ut litt av foreldre penger eller hva det var og hun fikk det ikke til å gå rundt.men er du uføre trygda har du faktisk ikke råd til 5barn i utgangspunket mener nå jeg.en stor familie er ikke økonomisk forsvarlig heller ikke for meg og heller ikke et ønske.kanskje ting er forandret om et par år og det passer bedre og at klumpen imagen forsvinner?men den tikkende bomba og få høre at jeg har det så travelt med å få barn fordi jeg er kvinne stresser meg.er jeg utgått på dato?om jeg venter i 3år til så er det forseint i en da alder av 32?enn om jeg ender opp med å ikke tørre å få barn,er jeg bra nok fordi? det liksom forventes at en kvinne i en alder av 29 som meg skal ønske seg barn eller kanskje har allerede 2-3 fra før og ønsker å få sitt siste barn.

min søster sier hun venter på å bli tante og min mor har vell ønsket å bli bestemor i værtfall 10år nå og hun minte meg stadig vekk på at jeg var enebarn ,så bare jeg kunne gi henne det hun ønsket.jeg skjønner at det er artig å bli bestemor og da spesielt siden alle hennes venner hadde blitt det,men tror ikke hun så hvor mye press hun la på meg og jeg tenkte at om jeg ikke får barn feks er jeg bra nok da? kommer hun eller andre alltid da til å være skuffet over meg?dette er tanker som er vonde,men som jeg kanskje mener er viktig for meg å snakke om faktisk.jeg slet med meg selv og da spesielt psykisk og klarte ikke jobbe engang,så skulle presset om barn ligge der som et teppe.det er ikke alle som ønsker seg barn.men det snakkes bare om de som så sårt ønsker seg barn,men ikke får det til.hva med de som ikke ønsker seg barn å føler de blir sett ned på?hva med de som ikke tørr å få barn? jeg elsker barn og ønsker at jeg en dag skal få lyst på barn,så vi får se hva det blir til,men akkurat nå er jeg i en fase der jeg har kommet meg litt lengre og blirr friskere,men har enda lang vei og gå og jeg jobber sakte men sikkert for å komme meg ut av dette uføre jeg er i.jeg har vært psykisk syk veldig lenge og har en drøm om å bli like a4 som veldig mange andre.

jeg kan jo avslutte her med å kanskje fortelle dere litt om hvordan angsten for graviditet og fødsel er.jeg er livredd for å mislykkes.for å miste kontroll og for forandring.å alt dette skjer om jeg skal bli gravid føler jeg.kroppen forandrer seg og alt annet forandrer seg.er jeg klar for de forandringene? klarer jeg det?men jeg tror også jeg blir veldig påvirket av å høre på alle disse kvinnene som forteller historier.jeg hører om historier fra graviditet og jeg hører stort sett bare om plager og jeg klarer ikke å se noe posetivt om det.fødsel var det værste jeg har opplevd,men det kom jo tross alt noe godt ut av det.har du angst klarer du bare ikke der å da å se nettopp det st det kommer noe fint ut av det.jeg tror faktisk jeg snakker for mange nå som kanskje er gravid og har angst for å føde.jeg har i tillegg angst for å bli gravid.kan jeg få barn uten å gå igjennom fødsel og graviditet hadde det spart meg for masse angst faktisk,men selvfølgelig vil jeg også ha egne barn,men nå er angsten for å bli gravid for stor rett å slett.gravid eller ikke,man er bra nok uansett..du vet ikke hva livet er før du får barn,men de ordene der kan faktisk såre enkelte.men jeg kan da heller si.du vet ikke hva livet er før du får hund,for min lille valp hun er min baby og gir meg mening med livet<3 

er det noen andre der ute som har det som meg?

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar